Svalbard på langs 2026 Blogg
Bloggdag 33
I dag nådde laget Verlegenhuken, det nordligste punktet på Spitsbergen. En stor gratulasjon til alle med å ha nådd en så utrolig milepæl!
Det tok omtrent fire timer fra leiren, så lunsjen ble inntatt etter ankomst. Etter lunsj dro gruppen ned til en skjermet bukt, hvor June og Marion tok seg en svømmetur.
Tilbake i leiren ble noe av utstyret organisert for morgendagens snøscootertur, og resten av kvelden ble tilbrakt med avslapning
Bloggdag 32
Ekspedisjonen startet dagen med å gå på ski ned Tåbreen. Snøen var dyp, men nedstigningen gikk greit, og etter to timer hadde laget nådd bunnen. Været ble deretter bedre, og Mosseldalen var vakker å gå gjennom.
Da gruppen kom ut på Polheimflya, begynte det å snø, og sikten ble dårligere. Likevel var fjellene rundt fortsatt synlige nok til navigering. Det er mange bare steiner i dette området, dekket av bare rundt 20 cm med veldig løs snø, så både ski og pulk fikk noen skrammer underveis.
Teamet er nå 11 km fra Svalbards nordligste punkt og forventer å nå dit innen lunsjtider i morgen.
Bloggdag 31
Nok en tøff dag i Arktis for ekspedisjonen. Teamet våknet til sterk vind og temperaturer på -15 °C. Da gruppen la ut på ski, var det ikke en eneste hudflekk igjen udekket. Etter omtrent en time roet vinden seg litt, slik at teamet fikk fjernet noen lag klær.
Hele dagen ble brukt på å presse seg gjennom dyp snø. Selv om pulkene nå er veldig lette, med bare noen få dager igjen, gikk fremdriften fortsatt sakte. Ekspedisjonen klarte bare 16 km, og alle var slitne da de nådde leiren.
Gruppen er nå helt på toppen av Tåbreen, med den 5 km lange nedoverbakken fra Åsgardsfonna foran seg. Hele laget er ivrige etter å ta nedstigningen i morgen.
Bloggdag 30
Åsgardsfonna vil virkelig ikke ha besøk! Laget møtte motvind på oppstigningen, holdt ut to stormer, og i dag klarte de seg gjennom sterk vind og lave temperaturer hele dagen. Den første timen ga en kort følelse av lettelse da vinden avtok, og et øyeblikk føltes det som om dagen kunne bli rolig og til og med varm, men det endret seg raskt.
Alle kledde seg ordentlig i lag og holdt seg i bevegelse, og gikk på ski i syv timer. Ved slutten av dagen hadde laget tilbakelagt 18 kilometer, en distanse de følte seg fornøyde med forholdene gitt.
Bloggdag 29
Svært lite skjedde i dag ettersom ekspedisjonen forble i telt på grunn av været. Temperaturene falt til −19 °C, med sterk kuling og vindkast som nådde stormstyrke, noe som gjorde det utrygt og upraktisk å bevege seg utendørs. Teamet tilbrakte dagen med å hvile, spise, lese, høre på musikk og snakke, og utnyttet den tvungne pausen til det fulle.
Utover kvelden følte alle seg godt uthvilte og klare, og håpet på bedre forhold i morgen.
Bloggdag 28
Ekspedisjonsgruppen våknet til sterk vind som varte til klokken 05.00 i morges, før den raskt avtok. Da de gikk ut av teltene sine, var himmelen klar og ga vidstrakt utsikt over de omkringliggende fjellene, fjordene og isbreene.
Skiforholdene var veldig gode gjennom morgenen og frem til lunsj, da vinden begynte å ta seg opp igjen. Med dårlig værmelding for dagen etter bestemte laget seg for å forlenge skidagen og fortsatte to timer lenger enn vanlig.
I løpet av den siste delen av dagen ble forholdene mer krevende ettersom sterk vind kom tilbake og fremdriften ble tung for alle. Gruppen klarte å slå leir under en kort vindstille periode, rett før den tok seg opp igjen. De ligger nå i soveposene sine og lytter til vinden utenfor teltene.
Bloggdag 27
Gruppen våknet tidlig i dag for å få et forsprang på den varslede vinden, og klatret opp den store Trinity Hall-breen. Det var en lang og tung skietappe som tok dem totalt fem timer. Da de nådde toppen, nøt teen en lang lunsj, før de gikk litt mer på ski før vinden tok igjen dem.
Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt i teltet med avslapning og planlegging av morgendagen.
Bloggdag 26
Teamet våknet til lave skyer og lett tåke etter en rolig natt på breen. Det hadde vært noen besøkende i leiren, med både en isrev og snøspurver som passerte forbi, noe som gjorde isbjørnkikkingen mindre ensom. Derfra og ut ble dagen bare bedre og bedre, med solskinn som jaget bort skyene!
På vei ned Veteranen var det tidlig tydelig at dette ville bli en rask dag. Et hardt, isete lag oppå snøen ga utmerket glid, og laget beveget seg effektivt fra starten av. Etter hvert som dagen gikk, ble været stadig bedre. Skyene lettet, lyset kom gjennom, og fjellene rundt ble mer og mer synlige, noe som gjorde det til en flott dag å stå på ski.
Totalt tilbakela ekspedisjonen 24 km over seks etapper og valgte å stoppe tidlig, og slo leir mens det fortsatt var tid til å lene seg tilbake og nyte utsikten.
Bloggdag 25
Ekspedisjonen våknet til tett tåke og kraftige hvite værforhold. Sikten var så dårlig at det var nesten umulig å se gjenstander på den andre siden av leiren. Den første halvdelen av dagen tok teamet gjennom brepass og under ruvende fjell som forble stort sett skjult, og skiløperne ofte knapt kunne se hverandre.
På den fjerde etappen, rett før lunsj, begynte været å bli litt lettere. Former kom til syne gjennom tåken, og snart ble omrisset av fjell synlige. Blant dem var Newtontoppen, den høyeste toppen på Svalbard. Gruppen hadde håpet på bedre forhold for å forsøke seg på en bestigning, men været ble ikke bedre nok til at det var mulig.
Lunsjen ble inntatt med en sjelden og velkommen utsikt over fjellet. I pausen delte Marion myntekake med teamet, en nikk til den velkjente snacksen som ble medbrakt av Tenzing Norgay og Edmund Hillary under bestigningen av Everest.
Etter lunsj fortsatte været å bli gradvis bedre. Da teamet slo leir, hadde omgivelsene åpnet seg til et slående landskap. De etablerte en vakker leirplass under Meteorane, med klar utsikt tilbake etter flere dager med nesten total hvithet.
Etter mange dager i flatt lys og tåke, løftet det humøret å se fjellene igjen!
Bloggdag 24
Ekspedisjonen opplevde sin hviteste dag hittil. Sikten var nesten null, og mesteparten av dagen så teamet ingenting annet enn hverandre, bortsett fra noen få snøscootere som passerte i det fjerne.
De gikk på ski helt til toppen av Lomonosovfonna på rundt 1200 meters høyde, før de fortsatte ned mot Sentralisen. Etter den lange klatringen var nedstigningen dagens klare høydepunkt, noe alle i gruppen var enige om.
Tilbake i leiren har tykk tåke lagt seg igjen, og is bygger seg stadig opp på alt som er utsatt for vinden.
Bloggdag 23
Det var en tøff dag for teamet. De møtte dyp snø og sterk motvind mesteparten av reisen. Været klarnet litt opp til tider, og i omtrent en time rundt lunsjtider avtok vinden helt og temperaturen steg, noe som ga en kort, men velkommen pause.
De så flere snøspurver i løpet av dagen. Én fugl fløy tett inntil og så ut til å inspisere gruppen før den fortsatte østover. Sikten ble bedre utover dagen, men den ble aldri spesielt god.
Under lunsjroen opplevde de et slående fenomen. Da vinden tok seg opp igjen, satte den tusenvis av snøballer i bevegelse, noen små og noen store, som rullet nedover breen mot dem som en hær som beveget seg over isen.
Nå i leiren er det rundt -1 °C med lett vind og tåke ute. Gruppen er sliten og gleder seg til en god natts søvn.
Bloggdag 22
Laget la ut i svært hvite forhold på dag 22. De første tre timene kunne de fortsatt se fjellene rundt seg, men mesteparten av dagen var sikten ekstremt begrenset, med tykk tåke som dominerte landskapet. Til tider var det vanskelig å se til og med den siste skiløperen i gruppen.
Til tross for forholdene tilbakela ekspedisjonen 19 km og nådde Filchnerfonna.
Kari sender en hilsen hjem: «Hilser til den fine flokken min, alt velt, glad i dikka!»
Bloggdag 21
Dette var den varmeste dagen på ekspedisjonen så langt, med et temperaturmåler på 9 °C på sitt høyeste. Gruppen nøt en fantastisk utsikt over Sassedalen og Tempelfjorden mens de gikk nordover på ski. I løpet av dagen fikk de også besøk av Sysselmannen på Svalbard, som gikk forbi, stoppet for å sjekke hvordan det gikk med dem og sørget for at alt papirarbeidet deres var i orden.
Bloggdag 20
Gjengen hadde en fantastisk dag i dag!
De våknet til hvitt vær som først tydet på dårlig sikt for dagen som kom, men i løpet av den første timen klarnet været opp. Fra da av gikk teamet på ski i solskinn med vid utsikt over isbreer og omkringliggende fjell mens de gikk opp Nordmannsfonna.
Det var en krevende dag, med jevn oppoverbakke i myk snø, men gruppen jobbet godt sammen og holdt et godt tempo, og nådde den planlagte distansen. Om kvelden slo de seg ned i en velplassert leir 575 meter over havet, med utsikt over fjellene i Sassendalen.
Bloggdag 19
Gruppen hadde polarrev, snøspurv og fjellryper som beveget seg rundt i leiren i løpet av natten. De våknet til -1 °C og god sikt. Snøforholdene var bedre under den første etappen på ski, men ble dype og tunge igjen etter lunsj.
Ruten førte dem gjennom Eistradalen, en smal dal som slynger seg opp mot Isrosa. De nådde toppen omtrent en time etter lunsj, men ble møtt av tåke. Etter en times skikjøring ned Buckfallet, lettet tåken, og ga dem utsikt mot Dunerbukta den siste timen.
Det var en krevende dag, og laget var fornøyd med å ha tilbakelagt 18 km. I morgen venter det mer oppoverbakke, med håp om bedre snøforhold.
Bloggdag 18
Rundt 20 cm snø falt over natten, noe som etterlot dype, myke forhold. Teamet startet dagen med å gå på ski opp Søre Bellsundpasset, og sto overfor det som viste seg å bli de tre tøffeste timene på ekspedisjonen så langt. Fremgangen var langsom og krevende, men å nå toppen ga klare belønninger, med vid utsikt og solen som sank lavt over breen bak passet.
Etter en lang lunsjpause fortsatte gruppen videre i ettermiddagsvarmen. Den stigende temperaturen gjorde reisen vanskeligere, med snø som klistret seg til pulk, ski og skinn, noe som bremset alt ned igjen.
De har nå nådd Agardhdalen, hvor to nysgjerrige fjellryper vandret nær leiren for å inspisere de besøkende. Temperaturen har sunket litt sammenlignet med i går, noe som burde bety en mer behagelig natt og forhåpentligvis ingen fuktige soveposer innen morgenen.
Bloggdag 17
Dagen startet med en nådeløs vind som feide over det arktiske landskapet og møtte teamet frontalt fra første skritt. I timevis presset de seg fremover inn i kuling, og hver bevegelse krevde fokus og innsats mens vinden økte seg jevnt og trutt. Sent på formiddagen ble gruppen enige om at teltene skulle settes opp til lunsj hvis forholdene holdt.
Likevel, som så ofte skjer her ute, endret været seg uten forvarsel. Etter fire timer med kamp mot vinden, avtok den nesten helt bare en halvtime før det planlagte stoppet. Den plutselige roen føltes surrealistisk, som om Svalbard hadde bestemt seg for å gi dem et øyeblikks avslapning.
Ettermiddagen ga mildere vær, og til og med en kort glimt av solen, et velkomment syn etter den barske morgenen. Humøret lettet da laget tilbakela 20 kilometer i terrenget, og rytmen på skiturene kom tilbake nå som vinden hadde gitt seg.
Utover kvelden begynte det å regne lett, noe som økte fuktigheten som hadde lagt seg i løpet av disse varmere dagene. Marco fant et flatt og komfortabelt sted å campe, noe som ble satt stor pris på. Senere gikk Tone rundt i teltene og delte skiver av Fyrstekake med alle, en velkommen godbit!
Klær og utstyr blir stadig våtere, og alle håper at kaldere temperaturer snart vil komme tilbake, og at det bringer med seg tørrere forhold.
Et notat fra en av deltakerne, skrevet av June, fanget en lettere side av livet på isen:
Dag 71 i Arktis. Jeg kjenner ikke kulden lenger, og isbjørnene tror jeg er en av dem. Det finnes dager da jeg tenker det samme. Eyvind, kan du huske å vanne plantene våre?
Bloggdag 16
Etter en vindfull og snørik natt våknet gruppen til nok en uvanlig varm dag på Svalbard. I løpet av natten hadde vinden snudd nesten 180 grader og møtte dem nå frontalt, men heldigvis uten særlig styrke.
Ruten fulgte havisen over Van Mijenfjorden. Seler ble observert utover dagen, mens det eneste tegnet på en isbjørn var i form av gamle spor i snøen. Forholdene for skikjøring holdt seg utmerkede, og til tross for tyngre pulk etter forsyningene, tilbakela laget 21 km på syv jevne, rolige etapper.
Tilbake i leiren la kvelden seg til ro, bare med den myke lyden av snø som skrapte mot teltene.
Bloggdag 15
En supervarm dag. Vind og milde temperaturer satte tonen fra starten av. Etter omtrent en times skikjøring nådde gruppen forsyningsstedet på Svalbreen. Noen få minutters graving senere var hver pulk plutselig 20 kg tyngre.
Den ekstra vekten kunne ha bremset opp farten, men forholdene var på deres side med utmerket glid. De 20 km gikk fort, og det var fortsatt energi igjen utover kvelden.
Tiden ble brukt på å sortere mat og utstyr fra forsyningene, tørke klær og soveposer, og besøke telt. En produktiv og sosial avslutning på dagen.
Bloggdag 14
Natten hadde vært uvanlig varm, og teamet ble møtt av knitrende lyder fra de brusende Doktorbreen og Liestølbreen. Havhester fløy over dem, og Jesper oppdaget en fjellrev, mens en fjellrype dukket opp et kort øyeblikk andre steder. Skiforholdene var utmerkede, og Marion rapporterte +2,5 °C ved lunsjtider. Takket være nøye med hudvoks, fant gruppen ingen snø som klistret seg til skiene, slik at de kunne gjøre jevn fremgang.
Morgenen ble tilbrakt med skiturer rundt og under Storovola, et klassisk Svalbard-fjell, før teamet tok fatt på Steenstrupbreen på ettermiddagen. Klatringen var langsom og jevn, og etter hvert som de økte i høyden, ble været gradvis dårligere. På siste etappe snødde det jevnt og trutt og sikten minket, men teamet nådde sin planlagte posisjon nøyaktig som planlagt. Humøret holdt seg høyt, og ekspedisjonen ser frem til en avslappende natt og nok en dag med eventyr i morgen.
Bloggdag 13
Natten brakte en uventet varme. Flere medlemmer av ekspedisjonen våknet overopphetet og kastet av seg lag med klær i soveposene sine ettersom temperaturen steg godt over det de hadde blitt vant til. Varmere luft signaliserer ofte innkommende skyer, og en stund viste dette seg å være sant. Under Tones tidlige morgenvakt på isbjørnvakt begynte imidlertid himmelen å klarne opp. Etter hvert som lyset ble bedre, fikk hun selskap av fem snøspurver, et lite, men velkomment tegn på liv i det enorme arktiske landskapet.
Dagens reise foregikk under rolige og milde forhold. Teamet beveget seg jevnt og trutt på ski, og nøt den sjeldne komforten av varme mens de benyttet anledningen til å tørke soveposer og lade batteriene. Humøret var høyt da gruppen tok seg gjennom terrenget i dag!
Langs ruten stoppet de ved en liten isbrefront ved en frossen innsjø. Her tilbrakte ekspedisjonen en time med å veve seg gjennom en slående labyrint av massive isblokker, en naturlig labyrint formet av isbreens langsomme bevegelse og brudd. Det var en minneverdig del av reisen, som kombinerte nøye navigering med øyeblikk av ærefrykt.
Mot kvelden kom skyene tilbake, og været snudde igjen. Etter hvert som det begynte å snø, ble det besluttet å slå leir. Ved en tilfeldighet eller med vilje befant teamet seg tilbake på akkurat det stedet der ekspedisjonen hadde startet tretten dager tidligere.
Snøfallet har siden stoppet, og vinden har roet seg. Gruppen hviler nå i en rolig og stille leir under Storvolafjellets imponerende tilstedeværelse, og avslutter dagen i stillhet.
Bloggdag 12
Teamet nøt en relativt «varm» og rolig natt på rundt –12 °C, uten vind. Dagens rute gikk opp til Novbreen og gjennom passet til Nathorstbreen. Forholdene la til rette for en utmerket dag, med klar utsikt og behagelige temperaturer hele veien. Nathorstbreen viste seg å være spesielt imponerende, med slående utsikt over blant annet Pilsudskifjella og Neumayerberg.
På siste etappe stoppet teamet for å stå på ski ned til en av innsjøene som dannes på breen om sommeren. Der fanget en stor isblokk som hvilte på grus oppmerksomheten deres. Morten forklarte hvordan den sannsynligvis havnet der, og til tross for en felles innsats klarte ikke teamet å rikke seg!
De milde forholdene har fortsatt utover kvelden. Leiren har kommet inn i en rolig rytme, noen forbereder seg på isbjørnobservasjon mens andre allerede har møtt opp.
Bloggdag 11
Teamet våknet til en kald natt, men varmet raskt opp da de kom i gang. Under klar himmel og vindstille gikk de på ski gjennom morenen mot Hornbreen i rolige og behagelige forhold. Å krysse breen var en annen historie, med en skarp østavind som gjorde det til en av de kaldeste strekningene på turen så langt. Etter hvert som de beveget seg bak fjellene og ut på Flatbreen, avtok vinden gradvis, og ga vei til en rolig og vakker slutt på dagen.
Til lunsj overrasket Ewa gruppen med påskeegg, et lite, men høyst verdsatt moralsk oppsving.
Bloggdag 10
Teamet våknet til at vinden ristet teltene, selv om himmelen var ganske klar. Mot sør kunne de se Haitanna – «haitannen» – mens Slakbreen strakte seg ut foran dem. Ved lunsjtider hadde de nådd brepasset, og da de gikk ned Sykorabreen på ski, roet vinden seg.
De er nå i leir med utsikt over brefronten. Solen var med dem til langt utover ettermiddagen, og ga dem god tid til å tørke soveposer og dunjakker. Det hadde vært en veldig fin dag i solen.
Bloggdag 9
Teamet hadde en travel dag i nesten hvitt snøfall og dyp snø. De første fire timene var sikten minimal, og det var lite å se bortsett fra et par nysgjerrige havhester som sirklet rundt gruppen et par ganger.
Været bedret seg litt mot slutten av dagen, og avdekket fjerne fjell og isbreer. Etter å ha tilbakelagt 27 kilometer i går og ytterligere 23 kilometer i dag, merker teamet belastningen.
I morgen sikter de mot å gå tilbake til et mer håndterbart tempo på 18 til 20 kilometer, i håp om å ha mer energi til å nyte bedre vær.
Dagen ble avsluttet på en fin måte da Greg overrasket teamet med polsk kake, Torcik Wedlowski, en velkommen godbit som løftet humøret etter en lang og krevende dag.
Bloggdag 8
Ekspedisjonen våknet til utsikt over fjellene og Polhavet etter en vindfull dag og natt. Teamet brukte en time på å grave ut to telt, og pakket deretter pulkene sine med mat og varme klær før de gikk på ski ned Mathiasbreen mot Sørneset. Forholdene og været var utmerket, og langs ruten oppdaget gruppen isbjørnspor, reinsdyr, fjellrev og havhest.
Sørneset var ekspedisjonens sørligste punkt. Teamet tok en lunsjpause og nøt den vidstrakte utsikten over havisen før de begynte på returen. Klatringen opp breen var krevende, men uten vind og godt festende skinn viste oppstigningen seg å være lettere enn forventet. Omgitt av det fantastiske landskapet anså mange det som sin beste dag så langt, og gruppen var begeistret over å ha nådd denne milepælen. Med godt humør vender ekspedisjonen nå nordover for å fullføre hele traversen mot Verlegenhuken.
Bloggdag 7
Gruppen våknet til barskt vær, med sterk vind, milde temperaturer og jevn nedbør som feide gjennom leiren. Gitt forholdene bestemte ekspedisjonen seg for å bli værende på stedet for dagen.
Tiden ble brukt produktivt på å reparere skadet utstyr, lese, spille kortspill og løse kryssord mens de ventet på at været skulle bli bedre. Teamet bygde også solide snøvegger rundt teltene for å gi ekstra beskyttelse mot vinden.
Hvis forholdene letter som forventet, er planen å stå på ski ned til Sørneset i morgen når vinden har avtatt.
Bloggdag 6
Ekspedisjonen nådde et punkt 10 km fra Sørneset i dag. Dagen startet med en kryssing av Isbukta, og langs ruten fra Camp 5 tok gruppen en naturskjønn avstikker for å beundre den slående utsikten over Øydebreen før de gikk på ski ned til havisen. Forholdene på Isbukta var gunstige, slik at teamet klarte å krysse i løpet av få timer.
Klatringen opp Sørkappfonna tok litt lengre tid enn forventet, og gruppen ankom leiren litt etter planen. Mye av dagen var innhyllet i skyer, men da teamet begynte å slå opp leiren, klarnet himmelen delvis opp, og de omkringliggende fjellene og en spektakulær solnedgang ble synlige, noe som ga en perfekt avslutning på en krevende dag.
Bloggdag 5
Etter en varm natt våknet ekspedisjonen til et landskap dekket av hvitt. Sikten var begrenset de første timene, med bare to fjell som av og til dukket opp gjennom den skiftende tåken. På toppen av fjellovergangen mot Sklifonna begynte forholdene å klarne opp, og ved lunsjtider var det solskinn og rolig, vindstille vær.
Etter seks timers reise ble leiren slått i Isbukta. Selv om dagen var kortere enn vanlig, ga den en kjærkommen mulighet til å hvile. Den påfølgende dagen forventes å bli lengre, ettersom teamet planlegger å krysse Isbukta og sette opp en siste leir før de når Sørneset.
Bloggdag 4
Nok en flott dag på Svalbard for ekspedisjonen, med skikjøring over Hornbreen – en 3,2 km bred isbrebro som forbinder Spitsbergen med det som en dag kan bli den separate øya Sør-Spitsbergen. Overfarten ga utrolig utsikt over Hornsundtind, en av regionens mest ikoniske topper, og til og med en påminnelse om hvem andre som bruker denne ruten: to sett med isbjørnspor som strekker seg over breen mellom øst og vest for Spitsbergen.
Bloggdag 3
Ekspedisjonen våknet til varmere vær. Kari og Marco så nordlyset under isbjørnobservasjonen, noe som er sjeldent ettersom dagene blir kortere.
De gikk 20 km på ski under nydelige forhold, tok en lang lunsjpause, tørket soveposene og nøt solen. På noen av de 50 minutter lange etappene var det til og med varmt nok til å gå på ski i bare ullskjorter.
Tilbake i leiren overrasket Kari gruppen med en Snickers-kake, en skikkelig kaloribombe og veldig god. Ute er det -12°C, og det ser ut til å bli en behagelig natt.
Bloggdag 2
Etter en kald natt med isbjørnobservasjon, tok gruppen sjansen til å bevege seg og varme seg opp. Dagen var preget av jevn motvind og bitende kulde, noe som tvang alle til å beholde ansiktsmaskene på fra morgen til kveld. Forholdene lettet litt ved ankomst til leiren, som ligger høyt oppe på Nathorstbreen. Etter hvert som vinden avtok, avslørte omgivelsene en rolig, nesten surrealistisk stillhet. Dagen ble avsluttet med en slående solnedgang som strakte seg over det frosne landskapet, med en velkommen overraskelsesmatbit som Ewa hadde med seg fra Tyskland, en levende kontrast til de tøffe forholdene bare timer tidligere. Nå, pakket ned i soveposene, gjør teamet seg klare for natten, varme, skjermet og klare for hva morgendagen enn bringer
Bloggdag 1
Etter noen dager med nøye pakking av pulkene, var gruppen endelig i dag på vei til utgangspunktet for ekspedisjonen sin. De reiste med snøscooter og hadde en komfortabel reise til grensen av nasjonalparken, her er motorisert transport forbudt, og dermed vil resten av reisen sørover foregå på ski.
Det er alltid litt organisering som må gjøres den første dagen eller to av en så lang tur, så de gikk bare 5,3 km på ski før de slo opp leiren og kom seg frem. Nå er temperaturen -24 grader celsius, og det er en rolig og fin kveld i leiren.
Bloggdag 0 - Forberedelser i Longyearbyen.
De siste dagene har vi pakket mat og utstyr i Longyearbyen, og vi er endelig ferdige.
Været er fint, og selv om det er mye arbeid, har vi hatt god tid.
Tone har strikket votter til oss alle, som en overraskelse, som hun ga oss i dag. Disse vil holde oss gode og varme de neste 34 dagene!