BLOGG Svalbard Sør til Nord Skiekspedisjon 2025

En person i våtdrakt og hatt som kommer ut av iskaldt vann omgitt av isbreer og isfjell i et kaldt, arktisk landskap.

Dag 31 - 26. april

Endelig Verlegenhuken! 

Gruppen la av gårde og gikk 2,5 etapper på ski mot Verlegenhuken under en strålende blå himmel. Humøret var høyt da de nådde det nordligste punktet, der øyeblikket krevde bilder, jubel og gratulasjoner. De ble værende en stund og nøt den endeløse utsikten over hav og is som strakte seg mot horisonten.

De fortsatte og banet seg vei gjennom den ødelagte havisen, på jakt etter akkurat det rette stedet – og de fant det: en liten, skjermet vannflekk hvor Nina kunne ta et dykk. Mellom flytende isflak, i iskaldt arktisk vann på 80 grader nord, tok hun en dristig svømmetur!
Etterpå, med solen fortsatt smilende, satte gruppen seg ned for en lang, rolig lunsj, og nøt hvert øyeblikk av dagen.

Nå er det bare én søvn igjen før snøscooterne frakter dem tilbake til Longyearbyen – og tilbake til verden.

Gruppe mennesker i vinterutstyr med hunder og sleder i snødekt landskap, som løfter armene i feiring under overskyet himmel.

Dag 30 - 25. april

Nesten ved målstreken!

Vinden kom tilbake for å besøke gruppen i løpet av natten, men da det var på tide å våkne, hadde den forsvunnet igjen. I dag gikk gruppen på ski langs Polheimflya, hvor de hadde utsikt over havisen som strakte seg langt, langt mot vest. For å redusere sjansene for å møte firbeinte rovdyr, holdt de skiløypa godt unna strandlinjen og lenger inn i landet nær fjellene.

Det er vakkert å gå langs de bratte, forrevne veggene, og med havet på motsatt side gir det en spesiell opplevelse.

I løpet av de siste par etappene med ski kom vinden tilbake, noe som gjorde det til en veldig hyggelig anledning å slå opp camping. Det er mye snø i år, så det har vært lett å finne gode plasser for camping.

Nå er de bare 8 kilometer fra Verlegenhuken! De har faktisk campet på 79,99 grader! I morgen skal gruppen på en dagstur nordover – og med det har de fullført Svalbardtraversen!

To personer står i et snødekt landskap med truger, ryggsekker og kjelker, under en overskyet himmel med sol.

Dag 29 - 24. april

Hva var den lyden? Ingenting!

Endelig – gruppen våknet til et stille telt, noe som bare kunne bety én ting: ingen vind! Etter to dager med nådeløs kulde hadde den bitende vinden endelig bestemt seg for å la dem være i fred. En bølge av jubel feide gjennom leiren. Det var imidlertid fortsatt ganske kaldt.

Gruppen la ut på ski gjennom en tykk tåke som hang til kroppene deres som et frostlag. Etter lunsj begynte de nedstigningen mot kysten, og med hvert fall i høyden kunne de føle temperaturen stige.

Da leiren var satt opp, viste termometeret ti grader varmere enn om morgenen – nesten tropisk! Stemningen var høy. Alle var overlykkelige over å være tilbake nede i dalene igjen, og alle var enige: Åsgårdfonna kunne kysse de frosne støvlene sine. 

To oppdagelsesreisende i vinterutstyr trekker en kjelke over et snødekt landskap under en klar blå himmel med virvlende snø.

Dag 28 - 23. april

En iskald vestavind fulgte gruppen vår hele dagen, noe som gjorde dette til nok en bitende kald dag. Alle måtte jobbe hardt for å holde seg varme. Skikjøringen og navigasjonen var imidlertid enkel, i følge sastrugi og sol. Alle håper på varmere vær – og mindre vind – i morgen. 

En gruppe mennesker som vandrer gjennom iskaldt vann med kjelker og utstyr, fra en båt mot et isete eller snødekt landskap, i kaldt vær.

Dag 27 - 22. april

I dag har alle gjemt seg dypt inne i hettene sine!

Om morgenen var været bra og lovende – men så kom vestavinden! Gruppen er høyt oppe på en isbre, med temperaturer allerede på ned til minus 20. Vinden i tillegg gjorde dagen til en kald affære. Mange tok på seg de store dunjakkene sine bare for å holde seg varme mens de sto på ski.

I løpet av lunsjen ble været litt varmere. Likevel slo de opp to telt for å holde varmen mens de spiste. Så snart de var tilbake på skiene, kom vinden tilbake, og de siste etappene på ski for dagen var enda mer iskalde.

De tilbakela totalt 19 kilometer og fullførte syv etapper på ski før de slo opp leiren. Alle var veldig fornøyde med å trekke seg tilbake i teltene og soveposene sine! 

Et fjell dekket av snø med en gruppe mennesker som står på ski på flat snø i forgrunnen, under en klar blå himmel.

Dag 26 - 21. april

Dagen i dag startet med et smell – rett inn i en bratt oppoverbakke. Trinity Hallbreen var klar for å erobre, med sine 700 høydemeter fordelt på 10 kilometer. De første par kilometerne var ikke så ille, men på dagens tredje etappe begynte det harde arbeidet virkelig. Alle satte hodet i bås og jobbet sakte, men sikkert for å vinne terreng.

Lunsjen var en kald affære i dag, men til gjengjeld fikk gruppen besøk av en nysgjerrig liten rype, som vurderte de merkelige besøkende med interesse.

Vel oppe på Himinbjørgfonna var utsikten fantastisk. Himmelen klarnet opp, og noen flere etapper med skikjøring fulgte i rolig, klart vær. Fjellene her oppe ser spektakulære ut, og hele landskapet er rett og slett vakkert.

Nå venter en velfortjent natts søvn. 

To personer i vinterutstyr sitter på en kjelke i et snødekt fjellandskap med snødekte topper i bakgrunnen, ledsaget av to sibirske huskyer som ligger på snøen i nærheten.

Dag 25 - 20. april

Etter en iskald natt var solen som tittet frem over fjellene en velkommen gest. Alle tok seg litt tid til å få varmen tilbake i kroppen, men de var snart klare for en ny dag på ski. I dag tilbrakte gruppen hele dagen med å ski nedover isbreen Veteranen – et utrolig vakkert område, med fantastiske fjell i øst og vest.

Temperaturen kunne nok ha vært litt varmere for å gjøre det til en perfekt dag, men uten vind var det egentlig ikke så ille totalt sett! 

Nå er gruppen i leir etter å ha tilbakelagt 25 kilometer. De har slått opp teltene sine under Trinity Hall-breen, som de skal bestige i morgen.

Et snødekt landskap med seks campingtelt satt opp på snøen, og to personer som forbereder utstyr i nærheten. Bakgrunnen viser en fjellkjede og en delvis overskyet himmel.

Dag 24 - 19. april

Det var meldt en fin, solrik dag i dag – noe det kunne ha vært, et sted over tåken. De to første etappene på ski kunne ikke sikten ha vært mer enn 100 meter. Forholdene ble bedre da de krysset Titanpasset. Her fikk gruppen sin første titt på Atomfjella – vakre alpine fjell som skyter opp fra breen.

Etappene som fulgte hadde bedre sikt, men en bitende vind fra vest tvang alle til å trekke seg dypt inn i hettene. I en av pausene dreide samtaleemnet seg om mat – det alle savnet. Alt fra rugbrød til rødvin ble nevnt.

De siste etappene før leiren var nok en gang innhyllet i tåke. Nå er det iskaldt ute, og alle håper på bedre vær i morgen!

Fire personer går over snødekt terreng under en delvis overskyet himmel, mens de drar kjelker eller utstyr.

Dag 23 - 18. april

En herlig dag på ski.

Gruppen tilbrakte hele dagen med å krysse Lomonosovfonna – og de fortsetter reisen over den i morgen også. Morgenen startet med klar himmel, selv om været endret seg litt etter hvert som dagen gikk. Utsikten var likevel spektakulær.

Til lunsj overrasket Morten alle med en spesiell godbit: morens hjemmelagde pekannøtter, brakt helt fra fastlands-Norge. En herlig smak av hjemlandet! Gruppen slo leir på det høyeste punktet på Lomonosovfonna, 1245 meter over havet.

Etter middagen kom Ulrik med nok en overraskelse – og serverte hver teltdessert: tilslørte bondepiker . En populær dessert i Norden med eple, crumble og fløte, som bokstavelig talt oversettes til «tilslørte bondepiker». En fin måte å avslutte en god dag på!

Person i vinterutstyr trekker en kjelke med campingutstyr over et snødekt landskap med snødekte fjell og en klar blå himmel.

Dag 22 - 17. april

En virkelig fantastisk dag på breplatået! 

Gruppen våknet til perfekt vær – ingen vind og solen som stekte på en klar himmel. Det var til og med så varmt at jakkene måtte av før noen hadde fått på seg skiene. Snøforholdene er utmerkede: harde som betong og med ganske god glid, noe som gir en rask rute nordover. For mange i gruppen har dagens tur vært en favoritt – med fantastisk utsikt både mot øst og vest. Gruppen er for tiden 900 meter over havet, omgitt av spektakulære fjell.

Alt i alt veldig bra for alle! 

En person som står utendørs i nærheten av telt i et snødekt fjellandskap under solnedgang eller soloppgang.

Dag 21 - 16. april

I dag våknet gruppen til sollys som varmet teltene deres og den forsiktige klukkingen fra en rype mens den vandret gjennom leiren.

De var raskt ute og klare på skiene, og hadde utmerket fremgang gjennom morgenen. Forholdene var gode, og terrenget var vennlig. Lunsjen ble inntatt på Von postbreen, med utsikt over Tempelfjorden. Vinden var stille, solen stekte – det var en kjærkommen og fredelig pause for alle.

Om ettermiddagen fortsatte de til Philipbreen, en lang, forblåst isbre. Det tok de fire siste etappene av dagen å nå toppen, men innsatsen var vel verdt det. Tilbake i leiren hadde vinden roet seg igjen, og de kunne føle solen varme teltene innenfra. En vakker leir, med vid utsikt over østkysten. 

En gruppe mennesker kledd i vinterklær og skiutstyr samlet seg i et snødekt landskap med snøscootere, med snødekte fjell og en klar blå himmel i bakgrunnen.

Dag 20 - 15. april

Gruppen våknet til varmt vær – minus 10 °C – og klar, solrik himmel i Fulmardalen.

De kom raskt i gang og koste seg med noen flotte etapper på ski i det skarpe morgenlyset. Rett før lunsj sto de overfor en bratt nedstigning hvor Nina fikk vise frem sin strålende skiteknikk, noe som imponerte alle!

Denne uken markerer det påskeferie i Norge, og siden gruppen nå er ganske nær Longyearbyen, er ting litt livligere enn vanlig. Nordmenn elsker å dra til hyttene sine – spesielt i påsken – og gruppen ble passert av flere smilende, vinkende mennesker på snøscootere, på vei til sine små utflukter.

De fire siste etappene på ski gikk med til å bestige Rabotbreen – en lang og klissete stigning. Det ble så varmt den første etappen at jakkene måtte av, men etter hvert som de steg opp på breen, ble luften kjøligere igjen.

Så, etter å ha slått leir, kom en stor overraskelse: fersk, hjemmelaget middag, fortsatt varm!

Jim og Birk – Bergits venn og sønn – overrasket vennligst gruppen med ikke bare middag, men også brus, kake og andre godbiter. For en ren fryd!

Folk drar sleder over snø i et polarlandskap med fjell i bakgrunnen.

Dag 19 - 14. april

Gruppen ble vekket i morges av vinden som pisket mot teltene deres. Teltene holdt seg stødig, men det var ikke akkurat fristende å dra ut i slikt vær. Avreise ble utsatt inntil videre. 

Ved middagstid begynte vinden å avta, og innen klokken 14 var de fastspent og klare til å dra.

Snøforholdene var utmerkede, og pulkene gled uanstrengt over tundraen. De beveget seg inn i morenen mot Sassendalen, og selv i dette ulendte terrenget holdt tempoet seg høyt.

I kveld har de slått leir i Fulmardalen – en vakker dal med fjell som inviterer blikket til å hvile på dem. Det er varmere enn det har vært de siste dagene, og det føles som en liten luksus.

En person i vinterutstyr, inkludert en rød jakke, svarte hansker og klatrestaver, står på snø nær en stor frossen isformasjon.

Dag 18 - 13. april

Dagens skidag startet med et smell, med korte, men veldig bratte bakker opp Søre Bellsundpass. Disse humpene er kanskje ikke like på avstand, men de er en skikkelig fysisk utfordring å komme seg gjennom, og i de bratteste var skiene av, og gruppen solte seg foran på beina. 

I løpet av dagens tredje etappe hadde de alle kommet seg opp. De gikk ned Passbreen på den andre siden, og alle meterne med høydemetere som de strevde med, forsvant i løse luften. 

Lunsj fulgte rett ved siden av en smeltevannsrenne, som ga noen kule utsiktspunkter over isbreene (bildet). Etter lunsj fulgte noen timer med hvite skiturer, ettersom været klarnet opp i den vidstrakte Agardhdalen. I løpet av dagens to siste etapper gikk de videre inn i Agardhdalen, med gode forhold, og alle var fornøyde med en fin og variert dag på ski. 

Seks personer går tur i snø med kjelker, fjell og overskyet himmel i bakgrunnen.

Dag 17 - 12. april

I dag reiste gruppen opp Kjellstrømdalen, og bortsett fra Øyvind som fant en liten fjellrygg å krysse, har alle gått på ski gjennom en helt flat dal. 

I dag var det varmere, og den klengete vintersnøen ville endelig slippe taket i skiene og pulkene, noe som ga god glid og fart for gruppen. 

Gruppen er i nærheten av Svea, en nylig nedlagt kullgruve, som ble et samtaleemne under lunsjen, og ifølge Morten lærte nok alle noe nytt i denne pausen. 

Mot slutten av dagen ble dalens flathet avbrutt av humper. Vindfull snø samlet seg i 30 cm høyde hver 4. meter. Dette bremset gruppen litt, men det ble snart bedre. Totalt tilbakela de 23,5 kilometer i dag og er veldig fornøyde, selv om de har bestemt seg for å ta det litt roligere i morgen. 

En gruppe oppdagelsesreisende eller turgåere i et snødekt, isete landskap med forsyninger og kjelker, som går på snø med dyrefotspor under en blå himmel.

Dag 16 - 11. april

Det føltes godt å komme i gang i morges og få varmen tilbake, etter nok en kald natt for gruppen, med temperaturer godt under minus 20 grader Celsius. 

I Danzigdalen ble gruppen møtt av et utall spor etter reinsdyr og isrev, og ferske spor etter isbjørner dukket også opp over Van Mijenfjorden. Rago og Dakota (de to firbeinte deltakerne) dundret kontinuerlig mot Rindersbukta hele tiden, og selv om gruppen tydeligvis ikke var alene i området, var det ikke noe syn av Dronningen eller Kongen av Arktis i dag. 

Forholdene over fjorden var gode, og etter en stund ble til og med temperaturene varmere, noe som ga dem en komfortabel overfart. Nå er de i leir for natten og sørger for å være årvåkne og holde utkikk etter isbjørn.  

To oppdagelsesreisende med kjelker og vandrestaver går over et isete, snødekt landskap under en klar, blå himmel.

Dag 15 - 10. april

Etter en kald natt våknet gruppen i skyggen av Gloføykja, noe som også ga dem en kald morgen. Da de startet oppstigningen Steenstrupbreen viste termometeret -23 grader Celsius, og forholdene var deretter. Sandpapirlignende snø fikk hver centimeter til å føles som hardt arbeid, og endelig, etter fire etapper på ski, kom de frem til lagrene de gravde ned på vei ut på snøscootere. Her ventet en påfylling av mat! 

Gruppen spiste lunsj her i et plutselig mye bedre vær, men da de begynte nedstigningen fra Svalbreen, var kvoten for godt vær tydeligvis oppbrukt. Forholdene nedover denne breen var enda verre, og selv nedover var det like vanskelig som å gå opp.  

Nå er de i leiren, slapper av og koser seg med besøk fra Bergits sønn, kjæresten hans og noen av vennene deres. De hadde med seg kanelboller til alle, og fikk til gjengjeld resirkuleringsmaterialet fra de siste to ukene som de kunne ta med seg tilbake til byen på snøscooterne sine. 

Gruppen løp 20 kilometer i dag, en god innsats i sånn banesnø! 

Alaskansk malamutehund ligger på en slede i snødekte fjell med campingutstyr i nærheten under en klar blå himmel.

Dag 14 - 9. april

Etter gårsdagens storm og hviledag våknet alle uthvilte og klare for å komme seg på skiene igjen! Vinden hadde pakket snøen til betong, og vakre sastrugi-formasjoner kunne sees overalt. 

De gikk to etapper på ski på Nathorstbreen før de nådde morenen. Her forandret landskapet seg til noe Øyvind beskrev som en grustak.

Det var nesten vindstilla i dag, og en lang lunsj i solen var på sin plass. Et par reinsdyr og ryper ga selskap. De fortsatte skituren opp Steenstrupdalen, her tok vinden seg litt opp, men det var fortsatt behagelig så lenge de dro frem buffen. De avsluttet dagen med en bratt etappe og slo leir et godt stykke inn på Stenstrupbreen. 

Vi vurderer ikke på noen måte utseendet til deltakerne våre, men vi gjør et unntak, da vi trygt kan si at avbildet her er denne sesongens vakreste, Alaskan Malamute, Dakota.  

Snødekt landskap ved solnedgang med en himmel i lilla og oransje nyanser, og et lite telt eller ly i det fjerne. Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord

Dag 13 - 8. april

Gårsdagens nøye sikring av leiren beviste virkelig at den er verdt det i dag! Gruppen satt fast i teltene sine hele dagen, mens stormen raste på utsiden, med vindkast på opptil 33 m/s. 

Leiren sto sterkt, men stormer som disse gjør ethvert foretak utenfor til en ubehagelig affære, og tålmodigheten kan settes på prøve med en hel dags avslapning i teltet. En distraksjon var et søk- og redningshelikopter som kom nær leiren, alle ble bedt om å sjekke at deres personlige kommunikasjonsutstyr ikke ble utløst ved et uhell, det ble det ikke, og da helikopteret forsvant, gikk dagen tilbake til å bare vente på at stormen skulle roe seg. 

Det skjedde til slutt, og en rolig natt og solnedgang fulgte. Nå venter en uke med godt vær (forhåpentligvis)!  

To personer i vinterutstyr setter opp ski i snørikt, stormfullt vær med snødekt terreng og utstyr i bakgrunnen.

Dag 12 - 7. april

Etter en varm natt våknet gruppen til lett overskyet vær og fantastiske skiforhold. 

De var raske med å komme seg ut, og seilte ned Nathorstbreen i stor fart! De slo leir allerede under lunsj, dette er fordi det kommer en storm og vinden vil bli kraftigere i bunnen av breen i morenen. 

De var svært nøye med å sette opp teltene sine og bygge snøvegger. 

En fin lang ettermiddag i leiren fulgte, og alle fikk god øvelse i å forberede seg på en storm i rolige forhold og uten å haste.  

En gruppe mennesker med kjelker og utstyr i et snødekt landskap, som forbereder seg på et eventyr i et kaldt og isete miljø. Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord

Dag 11 - 6. april

En herlig dag i Arktis! 

Gruppen startet dagen med å gå opp Flatbreen. Forholdene er hardere og tempoet er høyere (med å så mye mindre anstrengelse...). Begynnelsen av dagen var ganske vindfull, men da vi gikk over fjellovergangen og ned Nathorstbreen endret forholdene seg til noe nær perfekt. Vinden roet seg og solen varmet godt gjennom lunsjpausen. 

De fortsatte ned Nathorstbreen i høy fart. I dag kjørte de 23,5 kilometer, og alle var enige om at det var en flott dag.  

Snødekt landskap med telt, kjelker og snøscootere, under soloppgang eller solnedgang, med et fjell i bakgrunnen. Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord

Dag 10 - 5. april

Denne natten var den kaldeste så langt på ekspedisjonen, og en varm kopp kaffe var en kjærkommen venn for å komme i gang. 

Skikjøringen over Hornbreen var tung, men forholdene blir bedre og hardere etter det store snøfallet, og gruppen følte at dagen i dag var lettere. 

Etter en tidlig lunsj krysset de Hornbreen og startet oppstigningen opp Flatbreen. Her var forholdene bedre, og de klarte å øke farten. 

Det var behagelig å slå opp leiren i -10 grader etter den kalde morgenen, og alle nøt kvelden i teltene sine.  

Nærbilde av en mann med snø og is i skjegget og ansiktet, iført en svart ansiktsmaske, en brun lue og en rød jakke, i et snødekt fjellandskap med klar blå himmel. Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord

Dag 9 - 4. april

Dagen i dag startet som de fire siste dagene, med tung og langsom skikjøring. Oppstigningen opp Sklionna var lang, og da vi nådde toppen var alle gjennomvåte av svette. En lang lunsjpause fulgte. Forholdene ble gradvis bedre og vanskeligere etter hvert som gruppen fortsatte nordover. Da de slo opp leiren hadde de tilbakelagt 16,1 kilometer, og de var veldig fornøyde med det.

På bildet er Øyvind med polarskjegg!   

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord. Et telt og en snøkjelk i et snødekt, tåkete og isete landskap.

Dag 8 - 3. april

I dag våknet gruppen til sterk vind og et enda tettere snøfall enn i går. Med en viss nervøs forventning ble gruppen stående gjennom morgentimene og ventet på å se om været ville roe seg. Det gjorde det ikke. Dermed ble det bestemt at gruppen skulle snu nordover – bare 10 kilometer fra Sørneset. En bitter pille å svelge, men riktig avgjørelse. Breen som fører ned til havet i sør er svært bratt, og selv om vinden har vært sterk, er snødekket dypt, og på enkelte punkter rakk det mellom kne og hofte med ski på! De 10 kilometerne sørover og tilbake igjen ville ha tatt for lang tid, og med en vestlig vind kunne de ikke risikere at havisen i Isbukta skulle drive østover før de kom dit. 

Likevel hadde de en fin dag på ski og tilbakela respektable 11 kilometer i tøffe forhold før de slo leir nær Isbukta. Værmeldingen ser nydelig ut for de kommende dagene, og vi krysser fingrene for litt mer idylliske forhold!  

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord En gruppe mennesker i tungt vinterutstyr vandrer gjennom et snødekt landskap med kraftig snøfall, ved hjelp av vandrestaver og kjelker.

Dag 7 - 2. april

I dag var den kraftigste dagen så langt. Snøen fortsatte å komme, og skikjøringen i dag var mer som å sole seg i knehøy snø enn noe som innebar å gli avgårde. 

De fleste i gruppen fikk øve seg på å navigere i snøstorm og byttet på å teste seg selv som ledere. Dette var en ny opplevelse for noen, og likevel desto mer verdifull! Til lunsj slo gruppen opp i telt for å ta en liten pause fra snøen. 

Nå er de i leiren og samler krefter etter en lang dag.  

En person i vinterutstyr står i et snødekt landskap med fjelltopper i bakgrunnen, omgitt av utstyr som kjelker og ski.

Dag 6 - 1. april

Dagen startet med massevis av snø og hvit snø! Det var en tung jobb å brøyte veien i haugene med nysnø, og det tok hele seks timer å krysse Isbukta. Utover ettermiddagen endret været seg, og solen kom frem. Gruppen gikk 12 kilometer på ski i dag, ikke en lang distanse, men gitt forholdene var de veldig fornøyde med innsatsen og den fine ettermiddagen de hadde. 

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord En gruppe oppdagelsesreisende setter opp telt i et snødekt, isete landskap med snødekte fjell i bakgrunnen under en klar blå himmel.

Dag 5 - 31. mars

I dag var en flott dag for gruppen. De startet dagen med sol i teltene sine, noe som ga dem en varm start på dagen. Forholdene opp Sykorabreen var tøffe, men de tok seg tiden de trengte og nådde brepasset til lunsj, og nøt en nydelig utsikt. Nedstigningen ned Sklifonna var morsom og rask! 

Nå er de i leir rett ovenfor Isbukta og nyter utsikten over fjellene. Den andre gruppen vår som skal fra Svalbard sør til nordvest kom fra Sørneset i dag, campet og tok igjen det tapte med gruppen fra sør til nord. En fin dag på isen! 

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord En person i vintertøy står ved siden av et lite telt og kjelker i et snødekt og isete landskap med fjell og blå himmel i bakgrunnen.

Dag 4 - 30. mars

I dag har gruppen hatt en fin dag på breene. I solskinn og litt kaldere temperatur var skikjøringen god, og solstrålene ga en god mulighet til å tørke soveposer og utstyr. 

De nådde Sykorabreen og slo leir der for natten, alle fornøyde med dagens innsats.  

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord Person i vinterturutstyr med to vandrestaver som går i snødekt landskap med åser og overskyet himmel.

Dag 3 - 29. mars

Gruppen hadde en fin og solrik dag i dag, og ble mer vant til de nye rutinene sine og kom i godt ekspedisjonshumør. 

De hadde litt vind og ganske mye løs snø, noe som gjorde det tungt å klatre opp Nathorstbreen. På Novbreen hadde de en vakker utsikt som de nøt. Nå slår de leir!  

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord Gruppe mennesker som drar sleder over snødekt landskap under overskyet himmel.

Dag 2 - 28. mars

Gruppen hadde en fin dag i dag, med 18 kilometer på ski. Snøen var litt tett, men været var varmt og behagelig, og til og med sol om morgenen. Alt i alt en fin første dag! 

Svalbard sør til nord, Svalbard på langs, Spitsbergen sør til nord Gruppe mennesker i vinterklær står på snø med kjelker og utstyr, vinkende, i et polart eller arktisk landskap med fjell i bakgrunnen.

Dag 1 - 27. mars

Gruppen vår er endelig på vei! Bergit, Sanna, Ayuka, Marit, Nina, Øyvind, Per, Ulrik, guide Morten, samt de to herlige hundene Rago og Dakota, dro fra Longyearbyen tidlig i morges på snøscootere. 

Reisen deres gikk til Sør-Spitsbergen nasjonalpark, et område som ikke tillater motorisert transport. Fra nasjonalparkgrensen skal de stå på ski hele veien sørover før de drar tilbake nordover. 

Snøscootertransporten deres var mer begivenhetsrik enn vanlig, i nydelig vær fikk de øye på to store isbjørner i det fjerne. For en måte å starte ekspedisjonen på! 

Etter å ha kommet til snøscooternes endelige destinasjon, fortsatte gruppen noen kilometer før de slo leir.