Blogg Svalbard Sør til Nord Skiekspedisjon 2024
Dag 33 - Tilbake i Longyearbyen
Gruppen kom tilbake til Longyearbyen i ettermiddag. Snøscootertransporten gikk knirkefritt, og været var nydelig. En fin avslutning på et flott eventyr, alt i alt 608 kilometer og 7100 høydemeter!
Dag 32 - Svalbard sør til nord er fullført
I dag nådde gruppen Verlegenhuken og det nordligste punktet på Svalbard! Gratulerer så mye!
I dag har det vært en vakker og varm dag. Gruppen hadde en rolig morgen før de spente på seg skiene og fortsatte nordover for siste gang på denne reisen. De forlot leiren og pulkene sine for en dagstur til det nordligste punktet, og de koste seg med å stå på ski med den ekstra vekten.
Bare et kort stykke unna Verlegenhuken krysset de ferske bjørnespor, noe som beviste hvor viktig rutevalget er for å unngå uønskede møter med bjørn. De ville definitivt ha møtt denne bjørnen hvis de hadde fulgt kystlinjen og ikke foten av fjellene slik de gjorde.
De feiret at de nådde Verlegenhulen klokken 11:45, på tuppen av steinene som går ut i havet. De var omringet av lundefugler og andre sjøfugler og nøt å se alt livet det kalde havet byr på. Som en liten ekstra feiring tok Ingeborg, Arabella og Laetitia en dukkert i havet! Alle hadde en flott dag og er glade for å ha kommet dit!
Nå er de tilbake i leiren, og har begynt å pakke og gjøre seg klare til snøscootertransporten tilbake til Longyearbyen i morgen.
Dag 31 - Plussgrader og sol!
I dag våknet gruppen til plussgrader og sol. Skiforholdene har vært fantastiske, og alle nyter de siste dagene på denne ekspedisjonen. Været er så fint at de til og med sovnet i lunsjpausen! 9 kilometer gjenstår til Verlegenhuken og det nordligste punktet!
Dag 30 - Tilbake på sporet
Etter to dager uten ski var gruppen glade for å komme i gang igjen i dag! Stormen brakte ikke bare kraftig vind, men også varmere temperaturer, og ettersom det kjølnet ned igjen i løpet av natten, var skiforholdene isete og raske hele dagen.
Etter å ha gått rundt 15 kilometer på ski, gikk gruppen ned Tåbreen, en nedstigning på 650 meter! De isete og raske forholdene gjorde denne nedstigningen noe minneverdig, men alle kom seg i ett stykke.
De slo leir i Mosseldalen, hvor de fikk besøk av to fjellryper som nysgjerrig inspiserte teltet deres.
Alt i alt kjørte de 29,5 kilometer i dag, en flott innsats!
Dag 29 - Stormfull natt
Etter å ha trosset stormen gjennom natten og morgenen, roet været seg endelig rundt midt på dagen. Været er solrikt, rolig og varmt. De flyttet leiren, satte opp snublelinen for isbjørnbeskyttelse igjen og gikk til sengs! De var slitne etter en lang natt, men veldig glade!
Dag 28 - Stormen har kommet
Været har ikke vært lett å forutsi de siste par dagene, mens værmeldingen har sagt én ting, har realiteten vært en annen. Det tok imidlertid slutt i dag. Etter noen kilometer på ski tok vinden seg opp som værmeldingen sa, og gruppen slo leir. Igjen la de seg ned for storm. Denne gangen kom den, de har opplevd vind på 26 meter per sekund, med vindkast opptil 34. Det vil si 50 og 66 knop.
De gjør det imidlertid bra! Plasseringen av teltene, snøveggene og de doble teltstengene fungerer bra, og den eneste klagen så langt er at vinden er ganske høy.
Stormen vil sannsynligvis fortsette langt ut i morgen, så gruppen vår vil mest sannsynlig være i stormen frem til tirsdag. De er bare 50 kilometer unna Polheim, det nordligste punktet på Svalbard, og dermed har de nok tid til å nå målet sitt selv med denne vindfulle mellomlandingen.
Dag 27 - 28,4 kilometer
Så langt gikk gruppen på ski i dag. Veldig imponerende! Snøen var hard og isete, noe som ga dem god glid på skiene. I tillegg til dette har landskapet og utsikten vært fantastisk.
Midt på isbreplatået oppdaget de sporene etter en hunnbjørn og en unge som vandret østover. Kanskje de lette etter bedre jaktmarker? Gruppen ønsket dem lykke til på reisen, mens de fortsatte sine før de slo leir. Alle rapporterte at de hadde hatt en flott dag!
Hvis du vil lære mer om isbjørnene på Svalbard, kan jeg anbefale to interessante artikler fra Norsk Polarinstitutt. Den første beskriver arten generelt og finner du her . Mens den sistnevnte gir en grundig beskrivelse av deres bevegelser, habitat og hiatferd, finner du denne her .
Dag 26 - Aprilsnarrvær
Gruppen har vært svært nøye med å sette opp leiren, de har bygget snøvegger, satt ekstra stenger i teltene sine og mentalt forberedt seg på lite søvn. Likevel så det ut til at natten ga dem mindre vind enn de har hatt på hele ekspedisjonen så langt. Da de våknet var været stille og varmt.
Ettersom flere tjenester fortsatt varsler kraftig vind lørdag, søndag og mandag, bestemte guide Morten seg for at de skulle fortsette og komme seg til et område der værmeldingen er mindre dramatisk. De hadde den store Trinityhall-breen foran seg i dag. En stigning på 700 meter på ti kilometer, som sikkert også gjør en laktosefri klatring.
De kjørte 22 kilometer totalt, noe som er en flott innsats! I løpet av dagen tok vinden seg opp, men mindre enn meldt – så vi kan bare vente og se hva været bringer. Alle er fornøyde og har det bra.
Dag 25 - Klargjøring for dårlig vær
Dagen gruppen har hatt i dag har bokstavelig talt vært en lang nedoverbakke. Metaforisk sett har de alle gått på luft! Endelig har skiforholdene vært enkle og behagelige, noe som bidro til at de har klart 22 kilometer med letthet.
Fra og med i kveld vil vinden ta seg opp. Hele lørdagen kan de forvente å bli i teltene sine og vente på at stormen skal legge seg. Så da de slo leir i dag, var de svært nøye med å sørge for at teltene deres skulle stå stødig i vinden. Heldigvis er teltene og komponentene deres bygget for å tåle denne typen vær godt. Nå kan vi bare håpe at været blir bedre enn meldt og at det blir mulig å stå på ski så snart som mulig!
Gruppen har nå passert 79 grader nord, og begynner virkelig å føle seg nær målstreken. Bare 100 kilometer gjenstår!
Dag 24 - Lovlig skikjøring
Blendende sol, kalde temperaturer, null vind og vakre brepass ga gruppen en herlig dag på ski! De tilbakela 24 kilometer i dag, noe som er en virkelig god innsats.
Etter lunsj fikk gruppen besøk av to feltinspektører fra Sysselmesteren. Etter å ha tilbrakt så mange dager alene i det øde Arktis, kan man tenke seg overraskelsen deres da to politi-snøscootere plutselig dukket opp.
Feltinspektørene regulerer og kontrollerer aktiviteten i Svalbards natur. For vår gruppe betydde det å sjekke relevante papirer. Ekspedisjoner som dette krever at operatøren har en godkjent søknad samt forsikring. Alt var i orden, og gruppen ble sendt av gårde!
Nå er de i leir på Veteranen (breen), omgitt av vakker fjellutsikt.
Dag 23 - Solskinn og utsikt
Å stå opp klokken 07.00 og spenne på seg skiene klokken 09.00 har nå blitt en fast rutine. I løpet av dagen har gruppen klatret rundt 400 meter og er nå i leir på Lomonosovfonna.
Utsikten er spektakulær, og solskinnet fortsetter å skinne! Selv om gruppen tilbakela 23,8 kilometer i dag, har de fortsatt nok energi til å legge fra seg soveposene og gå ut for å se solen gå ned bak fjellene i kveld.
Dette er den tredje dagen med åtte runder på ski per dag (de gjorde 7), dette er for å ha noen "bufferkilometer" i tilfelle dårlig vær. Dagene er lange, men alle har det kjempebra!
Dag 22 - Bedre vær
I dag våknet gruppen endelig til vakkert, stille vær, med minus 20 grader Celsius! Gårsdagens storm hadde etterlatt rader med sastrugi-formasjoner, noe som ga dem en humpete start på morgenens skitur.
Senere nøt de en solrik lunsj med en fantastisk utsikt fra toppen av Finchnerfonna. Snøforholdene er fortsatt noe tunge, og etter å ha klatret flere bakker og kjørt 23 kilometer i ujevn retning – var alle glade for å kunne slå opp leir for natten og hoppe i soveposene sine. Flott innsats i dag!
Dag 21 - Fast i stormen
I dag har gruppen hatt så mye vind at de har vært fanget inne i teltene sine, men det var en kjærkommen hviledag! Arabella skriver resten av dagens oppdatering:
«Vinden holdt oss våkne om natten, og vi ventet i spenning på at Morten skulle ta avgjørelsen om vi skulle stå på ski eller ikke. Mens vi ville flytte på oss, var et varmt telt og en hviledag veldig fristende. Et muntert uttrykk da vi var oppe gjennom leiren og avgjørelsen ble tatt om å tilbringe dagen med hvile. Spille terninger og spise sjokolade. Gleder oss til å være på farten i morgen.»
Dag 20 - 22 km i dag!
I dag var det ganske vindfullt, men mindre vind enn meldt, og gruppen bestemte seg for å fortsette å gå på ski!
Dagens første etappe gikk opp en så bratt bakke at de måtte ta av seg skiene for å komme seg opp. Deretter gikk turen videre til Rabotbreen. Etter noen dager med korte skiturer bestemte de seg for å fortsette til lunsj og kjørte 22 kilometer før de slo opp leiren. God innsats fra alle!
Dag 19 - Nok en lang dag
I dag klarte gruppen en høyde på 300 meter. Det, og de tunge snøforholdene, gjorde det til nok en lang dag.
Sol og vind har byttet på å jobbe i dag, det ene øyeblikket svettet de og det neste frøs de. Totalt tilbakela gruppen 16 kilometer (som Morten ironisk nok beskrev som en distanse ikke verdt å skrive hjem om). De gjør det imidlertid bra og håper fortsatt på bedre snøforhold i morgen!
Dag 18 – En lang dag og en kort oppdatering
I dag gikk gruppen på ski gjennom Eistradalen og over Isrosa. Skiforholdene var tøffe i dag, og alle var veldig fornøyde da de slo leir på Ulvebreen. Nå spiser og hviler de.
Ut fra lengden og innholdet på oppdateringen vi fikk i dag, tror jeg det er trygt å si at gruppen har fått seg en god natts søvn! Forhåpentligvis blir snøen tettere pakket i morgen, og byr på litt lettere skikjøring.
Dag 17 - Gratulerer med dagen i Arktis
I dag våknet gruppen til solskinn! Dagens rute ledet dem opp Søre Bellsundpasset og inn på Passbreen. Nedenfor Passbreen fant de en vakker isbue dannet av smeltevannet fra breen.
Skiforholdene i dag var underlegne, det var mye løssnø som gruppen måtte brøyte seg frem til. Likevel klarte de å komme seg et godt stykke inn i Agardhdalen, og var fornøyde med innsatsen.
Dagens høydepunkt kom imidlertid da de hadde slått seg ned i leiren, da alt var klart for å feire Laetitas bursdag! For anledningen spiste de alle middag sammen i ett telt, spiste flere daglige porsjoner med snacks og nøt en drink.
Gratulerer med dagen, Laetita!
Dag 16 - Hilsen fra Ingeborg
I går bestemte Bjørn Ove seg, etter litt overveielse, for å forlate gruppen og dra hjemover. Nettene har vært ekstremt kalde, med temperaturer så lave som minus 34 grader Celsius. Han var glad for å ha sett Sør-Spitsbergen, og ønsket å ha fortsatt nordover, men det var på tide med varme tær igjen! Temperaturene har vært usedvanlig lave denne sesongen, og å ha bodd med dem i to uker er i seg selv en stor bragd. Alle skulle ønske han fortsatt var med gruppen helt til slutten, men dessverre tok kulden overhånd over soveposen hans.
I dag har Ingeborg skrevet blogginnlegget:
"Vi er halvveis! Hurra! I dag gikk vi 18,7 km på ski, den første delen av dagen i snøvær med iskald vind rett i ansiktet. Etter en stund kunne vi ta en portionert lunsj. Satte vi rekorden for de roligste lunsjene så langt?" Vi var veldig sultne og fokuserte på maten vår.
Gruppen gjør det kjempebra! Alle har sine styrker og karakteristiske sider. Ali har de morsomste historiene og er en vinner når det gjelder å tørke soveposen sin. Jerome er kongen av blogging, kilometer per dag og bilder, han finner en ny vinkel hver gang. Arabella er så sterk at vi må si til henne at hun skal senke farten når hun er foran, og hun lærer oss alle de flotte britiske «uttrykkene». Leatitia elsker sin daglige varme sjokolade og må være den raskeste til å lære om og tilpasse seg teltlivet om vinteren. Ingeborg gjør sine «å-bli-varm-før-man-legger-i-soveposen»-øvelser hver kveld, men ingen har blitt med ennå.
Vi savner Bjørn Ove, og han vil alltid være en del av gjengen!
Dag 15 - Fluepapirsnø
Dagen startet med kald vind, noe som gjorde nedpakkingen av leiren til en kjølig opplevelse. Gruppen kom seg imidlertid videre, passerte Svea (kullgruve) og krysset Braganzavågen.
Bortsett fra vinden har været vært fint, og utsikten de har hatt i dag var vakker! Snøen har imidlertid ikke gitt glid, og på et tidspunkt føltes det som om pulkene satt fast i lim. Disse tunge snøforholdene gjorde at gruppen bare tilbakela 17,3 kilometer i dag, men de er fornøyde og håper på lettere snø i morgen.
Hvis du vil lese mer om Svea og andre kullgruver og deres historie, kan du ta en titt på denne artikkelen fra Svalbard Museum. Les den her .
For kultur- eller naturhistorieentusiaster som ønsker mer, kan jeg anbefale å sjekke ut de andre artiklene som er publisert på Svalbard Museums nettsider. De finner du her .
Disse artiklene er tilgjengelige på engelsk og norsk.
Dag 14 - Mor og unger
I dag våknet gruppen til at solen skinte på teltene deres, noe som gjorde morgenen litt varmere.
Alle har kommet skikkelig inn i rutinene de siste dagene, så klokken 09.00 var alle spent fast i skiene og klare til å dra.
Dagen bestod av å krysse den frosne Van Mijenfjorden. På isen kom de over ferske isbjørnspor fra en hunnbjørn med to unger. De to mindre sporene fulgte lekent det større. Gjennom kikkerten kunne man se gule prikker i det fjerne.
Likevel fortsatte gruppen i sin retning, krysset fjorden og slo leir et stykke unna havisen. De tilbakela 24 kilometer i dag.
Dag 13 - En bratt stigning
Etter en kald natt startet vår overordnede sjuåring dagen med et spesifikt mål i tankene; å klatre de 580 meterne fra leiren sin ved foten av Sysselmesterbreen til toppen av brepasset.
Med den kalde vinden i ansiktet kom de seg i gang. Oppstigningen tok dem litt over fire timer, og da de nådde toppen, lettet skyene, og det gjorde også vinden. De nøt en lang lunsjpause her, og gravde opp depotet sitt med påfyll av mat og drivstoff.
Det som går opp, må komme ned, og en Kvistkvarvbreen sørget for nedstigningen. Denne isbreen er bratt, mens noen var begeistret for muligheten til å suse ned bakkene, ble andre nervøse. Nedstigningen gikk imidlertid bra, og gruppen er nå i leir i Brommeldalen. Her befinner de seg omgitt av fjell og reinsdyr mens de slår seg ned og nyter middagen sin.
Dag 12 - Skikjøring gjennom morenen
I dag har gruppen lagt bak seg imponerende 24 kilometer, i den snille temperaturen på minus 10 Celsius!
De gikk på ski gjennom et vakkert morenelandskap, og la Nathorsbreen og det imponerende brelandskapet bak seg. De fulgte et elveleie videre i morenen mot Nordre Nathorstmorena. Det føltes fint å komme ned fra isen og se tegn til liv i landskapet igjen – breen setter spor etter sine bevegelser i morenen, og dyrene setter igjen sine.
Nå har de slått leir for natten under Sysselmannen-breen, og temperaturen har krøpet ned til minus 20 grader igjen. Morgenen byr på en stor styrkeprøve for gruppen vår når de skal klatre 400 meter opp på breen, og alt dette før lunsj.
Dag 11 - Nesten tropisk -10°C
I dag kjørte gruppen 24 kilometer, og er nesten tilbake der de startet – i morgen venter nye landskap. Resten av dagens oppdatering kommer fra Bjørn-Ove:
«Vi startet med mildvær på rundt -10 grader ved kanten av Novbreen, og ble raskt varmet opp da vi krysset fjellovergangen til Besshøbreeen. Skiforholdene var ganske gode, med slake nedoverbakker på Nathorstbreen.»
Vi tok en fin avstikker til et gammelt vannbasseng mellom Nathorstbreen og Dobrowolskibreen. Vannet har for lengst rant ut, og etterlatt enorme isblokker og et labyrintlignende landskap. Hard skikjøring, men givende å se på nært hold.
Utover dagen fortsatte temperaturen å stige, og vi la alle soveposene våre på pulkene for å tørke. Det har vært en konstant utfordring her å holde soveposene våre tørre, for ikke å snakke om at vi ikke svetter for mye selv.
Vi er nå nesten tilbake der vi startet, med Sør-Spitsbergen nasjonalpark bak oss. Videre nordover og vårt første forsyningsdepot.
Dag 10 - Isbreer og dyrespor
I dag tilbakela gjengen imponerende 24,6 kilometer!
Resten av oppdateringen deres kommer fra Ali i dag, skriver han:
«Dagen var fylt med interesse, ikke minst fordi vi går tilbake nordover mot matdepotet vårt. Oppoverbakker har blitt til nedoverbakker og omvendt.»
Vi stoppet ved en underjordisk smeltevannskanal – som for tiden er frossen, selvfølgelig – som gikk langs flanken av «magen» til en isbre. Den sammenpressede isen var fantastisk.
Vi kom over spor etter isbjørn (ikke ferske) og spor etter rev (ferske). Sistnevnte er bevis på at vi er gjenstand for etterforskning – og sannsynligvis også for å lete etter åtsel – fra en lokal.
Været var blandet: solen skjulte seg til tider, flatet ut kontrasten og tappet fargene fra landskapet helt til vi krysset et skifergrått snøhimmellandskap. Med gode forhold under føttene gled vi avgårde som på magiske tepper. Solen dukket faktisk opp igjen på den siste etappen: takket være Ingeborg, for hun lyser opp alles dag.
Vi har vært veldig heldige på denne turen som har fått oppleve dette fortryllende landskapet, være i et positivt team og dra nytte av Mortens veiledning. Jeg lærte et nytt uttrykk i går: «Det er ikke bare bare», men med Mortens gjennomtenkte tilnærming kan vi nyte Svalbards natur på en måte som føles «bare bare» (omtrent: ikke vanskelig).
Dag 9 - Frokost, ski, søvn, gjentakelse
I dag våknet gruppen opp til minus 20 grader og hadde noen kalde første økter med skiskyting. I lunsjpausen, da de nærmet seg passet til Hedgehofonna og Sykorabreen, kom solen frem, og de kunne nyte lunsj og tørke soveposene sine. I dag var det Morten som tok frem overraskelsesgodbiten; pistasjmarsipan.
De hadde to økter på ski etter lunsj, for å ikke slå leir for nær havisen. Dette for å redusere risikoen for å få fluffy hvite besøkende om natten.
Gruppen har tilbrakt en hyggelig kveld i teltene sine, spist snacks, slappet av og nytt hverandres selskap. Alle er fornøyde og koser seg på Svalbard.
Dag 8 – Alt i alt en herlig dag!
Etter en vindfull natt fulgte en lignende morgen. Dagens første skiøkt var veldig kald, og alle følte seg ganske stivfrosne.
Heldigvis løyet vinden da solen kom frem, og gruppen hadde en lang pause der de kunne varme seg i solen og tørke soveposene sine. Ali overrasket alle med Yorkshire-fruktgelé, som ble nøt! Ettermiddagen ble til en vakker dag på Sør-Spitsbergen.
Gruppen møtte også tre skiløpere i dag da de krysset Isbukta. Dette er de første menneskene de ser på denne ekspedisjonen, bortsett fra hverandre – og alle likte å se noen nye ansikter.
Nå fyller de varmeflaskene sine og gjør seg klare for nok en natt i Arktis.
Dag 7 - Sørkysten av Spitsbergen
Gruppen nådde sørkysten av Spitsbergen i dag, med havis som strakte seg så langt øyet kunne se, var det definitivt et majestetisk syn. Etter en uke på ski sørover er det nå på tide å snu nordover og sette kursen mot Verlegenhuken, det nordligste punktet på Spitsbergen.
Dag 6 - En klar dag i vakkert landskap
I dag var en fin, men kald dag, med sol og minus 20 grader. Gruppen nådde målet sitt for dagen og skal frem til Sørneset i morgen. Snøforholdene er fortsatt tunge, men de har rapportert om spesielt vakker natur i dag som fikk dem til å glemme de tunge pulkene for en liten stund.
Arabella oppførte seg som en arktisk påskehare og overrasket alle med et påskeegg da de slo leir for natten.
Dag 5 - En dag med vanskelige snøforhold og tunge pulkfarter
I dag slo gruppen leir tidlig etter en dag med hardt arbeid og liten fremgang! Omtrent 20 cm puddersnø var dekket av et tynt isdekke som gjorde at pulkene og skiene stadig raste gjennom. Selv i de bratteste nedoverbakkene måtte de dra hardt for å få pulkene i bevegelse.
Nå er de i leiren og legger seg til rette i soveposene sine mens temperaturen fortsetter å synke. La oss håpe at morgendagens forhold blir bedre – hvis de klarer 20 kilometer, kommer de til Sørneset på søndag.
Dag 4 - Gode forhold og isbjørnspor
Dagen startet med minus 8 grader Celsius og godt klart vær, noe som var gunstig for planen deres om å krysse Hornbreen. Denne brepassasjen blir smalere for hvert år på grunn av smelting, og nå er den bare 4 kilometer på det smaleste! Dette betyr bresprekker - men vær- og snøforholdene gjorde det enkelt å komme seg nedover breen. Da de gikk nedover breen, så de sine første isbjørnspor, noen dager gamle, men fortsatt tydelig synlige.
Etter lunsj ble været overskyet, og de tilbrakte resten av dagen med å navigere etter kompass. De tilbakela totalt 19,5 km i dag, og er veldig fornøyde med det.
Dag 3 - En solrik ettermiddag
I dag våknet gruppen klokken 07.00. Natten hadde vært varmere, og temperaturen falt ikke under minus 15 grader celsius (noe som kan virke kaldt nok for de som er hjemme ...), de fleste sov godt og følte seg uthvilte da de startet dagen.
Gruppen gikk opp Nathorstbreen. Snøen var pakket hard som sement, og pulkene deres føltes lette og behagelige. Da de nådde breens høyeste punkt, lettet skyene og vinden stilnet. De hadde en lang lunsjpause og koste seg i solskinnet.
De tilbakela 20,6 kilometer før de la seg til rette for natten. Nå er det tid for middag og en velfortjent hvile.
Dag 2 - En kald dag
Gruppen rapporterer om en kald natt og en kald morgen. Solen kom imidlertid til slutt frem, og de klarte nesten 17 kilometer før de slo opp dagens leir.
Alt går bra mens de fortsetter sørover, og de er glade for å komme seg inn i sine nye rutiner og ekspedisjonslivet. I morgen reiser de ned Flatbreen mot Hambergbukta. Heldigvis er været meldt litt varmere.
Dag 1 - Ekspedisjonen er endelig i gang!
Etter noen dager med hektiske forberedelser og måneder med trening har Bjørn-Ove, guide Morten, Arabella, Jérôme, Ali, Ingeborg og Laetitia slått opp sin første leir!
Gruppen forlot Longyearbyen med snøscooter i morges og ble sluppet av ved Doktorbreen i ettermiddag. Det er her vi finner nasjonalparkgrensen, og derfra er snøscootere ikke tillatt. Dermed spente gruppen på seg skiene og fortsatte inn i Sør-Spitsbergen nasjonalpark før de slo leir etter omtrent 4 kilometer. Videre må gruppen nå Sørneset - det sørligste punktet på Svalbard, på egen maskin, før de kan vende blikket nordover.
Ettermiddagen og tidlig kveld har de brukt på å sortere pulkene sine i solen. Nå venter den første av 30 netter i teltene deres, i kveld er det kjølig – med temperaturer på ned mot minus 26 grader!
Hvis du vil følge fremgangen deres via kart, sjekk ut:
https://share.garmin.com/svalbardtraverse2024 (lenken er ikke lenger aktiv)