BLOGG Nordvest-Traverse 2025
Dag 14
Gruppen er tilbake i Longyearbyen etter en lang båttur.
Dagen startet med skifer og vind, det var ganske kaldt og ikke særlig hyggelig å være ute. Etter å ha bekreftet når båten ville ankomme pakket de sammen leiren og gikk på ski ut på havisen. Forholdene ble verre, og isen brakk opp bit for bit, noe som gjorde det klart at båten ikke ville være i stand til å plukke dem opp på havisen.
De fant i stedet et fint, lunt sted på land hvor jolla kunne gå frem og tilbake og plukke dem opp. Alt gikk knirkefritt helt til siste seilas der propellen knakk på et stykke isbre. Turen tilbake til byen gikk knirkefritt, og bortsett fra litt sjøsyke var alle fornøyde.
Dag 13
Gruppen våknet til at solen tittet frem bak skyene – og endelig avslørte fjellene rundt dem. Etter gårsdagens dårlige sikt var det fint å endelig se omgivelsene rundt der de hadde slått leir. Leiren lå bare 400 meter fra Mietebreen, og nedoverbakken startet med en gang.
De gikk ned 550 meter over bare 3,5 kilometer – en rask og morsom nedstigning. Alle spente skiene på pulkene sine, satte seg på dem som sleder og seilte nedover åssiden. Nederst fant de en vakker leirplass nær fjorden.
Trine Lise, Ellen, Christine, Mathilde, Anders og Gaute la ut på dagstur til Bjørnefjorden, mens Kjell og Morten ble igjen, slo opp teltet og nøt utsikten.
På ettermiddagen tok Christine og Trine Lise til og med en dukkert i fjorden. Etterpå sjekket gruppen havisen og gjorde seg klare til morgendagens henting.
Nå er det bare en rolig kveld igjen i leiren – selv om været har blitt litt verre.
Dag 12
I dag var det siste dag for gruppen med ski og pulk. De la av gårde rett nedenfor Staxrudfonna, innhyllet i tåke og temperaturer rundt null. Snøen hang hardnakket i skiene, men nedstigningen ned Lillehökbreen gikk i godt tempo.
Etter hvert som de beveget seg fremover, begynte fjellene å bryte gjennom tåken og kastet en utenomjordisk atmosfære over landskapet.
De fortsatte opp Satellitpasset og stoppet for en lang lunsj. Det snødde og fortsatt null grader – alt ble raskt vått, så de bestemte seg for å sette opp et telt og sitte inne. De siste etappene ble unnagjort i mer regn – til og med litt iskaldt regn – helt til gruppen ga etter på toppen av passet som førte ned til Mietebreen.
En våt, men fin dag!
Dag 11
Dagen startet med en utforskning av breen ved siden av leiren. Etter en natt med regn og varmere vær var det spennende å se hvordan snøen hadde begynt å forandre seg. Snøbroene over bresprekkene var mye mer synlige, og snøskred raste ofte nedover åssidene.
Ved å taue seg inn og legge igjen pulkene, klarte gruppen å komme seg dypt inn blant isformasjonene og sprekkene – en veldig kul opplevelse for alle. De samlet seg alle i et telt og spiste lunsj sammen før de pakket sammen leiren og dro sørover.
Vinden kom og gikk, men det holdt seg ganske varmt, så skikjøringen gikk fort. Det var en kort dag distansemessig, men en stor en opplevelsesmessig.
Dag 10
I dag våknet gruppen til vindstille, men i stedet lyden av tusen små alkefugler. De hadde kommet for å hekke og legge eggene sine på Først Albert Toppen og Larsentoppen. Det var en glede å høre fuglene igjen – de brakte liv til fjellene etter en lang vinter. For gruppen føltes det spesielt meningsfullt: i starten av turen var de fortsatt i vinterens siste grep, og nå ser det ut til å være full vår.
De tilbrakte dagen på en dagstur ned til Raudfjorden. Dessverre – og med tungt hjerte – måtte de gi opp planen om å bestige Ben Nevis. Fjellet er fortsatt begravd i altfor mye snø, og det ville ikke være en trygg bestigning. I stedet besteg de Buchanantoppen, et mindre fjell, men med vidstrakt utsikt over hele fjorden. Senere dro de ut på havisen for å besøke isbrefronten Raudfjordbreen.
Været har vært nydelig – lyst, klart og overraskende varmt.
Dag 9
Dagen startet med sterk vind og en oppoverbakke mot Teltpasset. Vel fremme på toppen stoppet gruppen for å nyte utsikten før de satte kursen ned mot Lillehookbreen.
Fjellene og landskapene her er barske og nådeløse, men det er en slående skjønnhet i å bevege seg gjennom dem. Reisen fortsatte deretter mot Raudfjorden. Dette området er fullt av bresprekker, og gruppen oppdaget til og med nye bresprekker som ikke hadde vært der før. Det tok litt lengre tid å navigere trygt over terrenget, men det var likevel en vakker dag. Nå har gruppen campet med utsikt ned til fjorden foran seg, og morgendagens plan er en dagstur ned til havet.
Dag 8
I dag hadde værmeldingen varslet om svært sterk vind, så gruppen forventet å våkne opp til skjelvende telt og dårlig sikt. Men i stedet ble morgenen rolig. Det var litt vind, men ikke mer enn en sterk bris.
De pakket sammen teltene sine og begynte oppstigningen opp Louette-breen. Selv om den varslede vinden ikke slo an, hadde været likevel endret seg. Med temperaturen på null grader hang snøen hardt til skiene deres og sakket fremdriften – så tempoet var ikke akkurat noe å skrive hjem om.
Siden det fortsatt var meldt storm, bestemte gruppen seg for å slå leir litt tidligere enn vanlig; den neste passende leirplassen lå sju til åtte kilometer lenger nord. Nå har de slått leir rett nedenfor fjellene Muren, Trekanten og Teltet – kanskje den vakreste leirplassen så langt på denne reisen.
Dag 7
Dagen begynte under en overskyet himmel da gruppen spente på seg skiene. Den første etappen av reisen tok dem ned toppen av Monaco-breen. Alt gikk knirkefritt, og de holdt et godt tempo, selv om de alle var fastspent sammen i tau. Da breen flatet ut, brøt solen gjennom skyene. Nesten umiddelbart begynte snøklumper å feste seg til skiene og skinnene deres. Gruppen hadde imidlertid forberedt seg på dette, og skinnvoksen var klar. Det tok ikke lang tid før de gled jevnt igjen.
Rundt dem ruvet skarpe alpintopper over dem. De passerte flere bresprekker langs den store isbreen – det har vært en spennende og vakker dag. I dag gikk gruppen litt lenger på ski enn vanlig. Det ser ut til at de blir fanget i en storm i morgen, så de fortsatte og tilbakela 27 kilometer over åtte etapper.
Nå hviler de rett ved siden av Louette-breen, klare for uansett vær.
Dag 6
Etter den kaldeste natten på turen så langt, med temperaturer som falt til minus 18 °C, var teamet ivrige etter å varme seg opp igjen i de tidlige timene. Klokken åtte om morgenen dro de av gårde i klart og friskt vær.
Det var en virkelig vakker dag i dag – gruppen nøt den fantastiske utsikten og tok mest mulig ut av pausene sine. Etter lunsj gravde de frem breselene og tauene fra pulkene sine og gjorde alt klart slik at de kunne tau inn. De skulle ikke tau inn i dag, men de ville forberede alt på forhånd slik at de ikke måtte hanskes med det neste morgen når de skulle ta fatt på Monaco-breen.
De siste skistrekningene var overraskende varme. Da de ankom leiren, kunne de tørke soveposer og sokker, noe som føltes som en skikkelig luksus. Kvelden var behagelig og avslappende, og alle følte seg klare for en ny vakker dag.
Dag 5
En fantastisk dag!
Gruppen våknet til solskinn, selv om et tåkebånd strakte seg over breen. Da de la ut på sin første skietappe, beveget de seg inn i tåken – men snart begynte solen å brenne den bort. Sakte lettet tåken og avdekket fjellene rundt dem, og dagen utviklet seg til noe virkelig spektakulært. Luften føltes varm, utsikten var fantastisk, og både lunsj og middag ble nytet ute i solen. Det var en fantastisk dag fra start til slutt.
Dag 4
Dagen i dag har virkelig vært en dag med oppoverbakker! Etter å ha pakket sammen leiren, la gruppen ut og tok fatt på klatringene helt fra starten av. Etter noen etapper på ski snublet de over en stor, vakker smeltevannsrenne. De tok seg litt tid til å utforske den og oppdaget fantastiske isformasjoner underveis.
Reisen fortsatte med utsikt over Torafjellet og Idrefjellet – to slående fjell som virkelig skiller seg ut i landskapet. Underveis la de også merke til noen uvanlige skyformasjoner. En av de tre guidene på denne turen, Anders, forklarte at det var altocumulus lenticularis, og beskrev hvordan de dannes og hvordan de fikk navnet sitt. På rundt 500 meters høyde ble snøforholdene enda bedre. Det var litt vind, men generelt sett var været og forholdene gunstige.
Nå har gruppen slått seg ned i leiren 650 meter over havet, hvor de slapper av og gjør seg klare for natten.
Dag 3
Gruppen la av gårde langs solen, med vinden som blåste. De dro hettene stramt mens de gikk på ski, men fikk likevel flott utsikt over de vakre Tre Kroner-fjellene. Da de krysset Holmstrømbreen-morenen, fikk de øye på gress – et uvanlig syn. Naturligvis hadde reinsdyrene også funnet det, og en stund ble dyrene stille følgesvenner på gruppens ferd gjennom morenen. Gruppen fortsatte opp på Morabreen for å slå leir, og nå, på 150 meters høyde, er de alle fornøyde etter en god dag.
Dag 2
I dag har vært en utrolig dag! Været var nydelig, skiforholdene var fantastiske, og utsikten var enestående. Gruppen gikk på ski inn i Ekmanfjorden, med fjellene Kapitol og Kollusum i sikte – så fantastiske topper å beundre. De oppdaget også utallige gamle isbjørnspor, og så til og med et i virkeligheten! Heldigvis var det omtrent seks kilometer unna, men alle klarte å få et glimt gjennom kikkerten. Seler lå og slappet av på isen, helt uforstyrret av gruppens tilstedeværelse.
Lunsjen var en hyggelig affære i solskinnet.
Nå på leiren er alle fornøyde med sin første dag.
Dag 1
Gruppen var ivrig klare ved kaiene klokken 08:00. Båten var pakket, og alt i orden idet de akkurat var i ferd med å legge av gårde, da båtføreren om bord mistet fotfestet og skled ut i det iskalde vannet. I noen anspente sekunder hang alt i en tynn tråd, men skipperen reagerte raskt og manøvrerte båten mens Anders, Gaute og Morten halet den om bord igjen.
Hendelsen forårsaket en liten forsinkelse, men klokken 09:10 forlot de Longyearbyen i godt humør.
Da de nådde Ekmanfjorden, oppdaget de at det ikke var noe trygt sted å gå i land – isen var for tynn, men likevel for tykk til å gå gjennom. Båten fortsatte i stedet til Dicksonfjorden, hvor de endelig klarte å lande.
Ruten hadde endt opp med å bli 20 kilometer lengre enn planlagt, men som en liten gledesdreper passerte de Harald Solheims hytte – et navn som er godt kjent for alle som kjenner Svalbard.
Senere krysset de Dicksonfjorden og slo seg ned under ruvende, vakre fjell. Været var varmt, vinden rolig, og alle følte seg glade, klare for isbjørnobservasjon og hva enn neste dag måtte bringe.